Innholdsfortegnelse

Artikkel-utforsker

KI-forordningen artikkel 6: Er KI-systemet ditt høyrisiko?

Artikkel 6 i KI-forordningen avgjør om et KI-system klassifiseres som høyrisiko. Lær de to veiene til høyrisiko-klassifisering og unntakene i artikkel 6(3).

Publisert · Oppdatert · 3 min lesetid

Klassifiseringen av et KI-system som høyrisiko er det som utløser de tyngste kravene i KI-forordningen — samsvarsvurdering, FRIA, menneskelig tilsyn, logging og registrering i EUs database. Artikkel 6 er nøkkelen: den definerer to veier til høyrisiko-status og ett viktig unntak.

To veier til høyrisiko

Vei 1: Produktsikkerhetslovgivning (vedlegg I)

Et KI-system klassifiseres som høyrisiko dersom det er en sikkerhetskomponent i et produkt som allerede er regulert av EU-harmonisert produktsikkerhetslovgivning — for eksempel medisinsk utstyr, maskiner, leker eller heiser. Disse er listet i vedlegg I til forordningen.

Hvis KI-systemet er innebygd i et slikt produkt og produktet krever tredjeparts samsvarsvurdering, gjelder høyrisikokravene automatisk.

Vei 2: Frittstående systemer (vedlegg III)

Et KI-system klassifiseres også som høyrisiko dersom det faller inn under et av åtte bruksområder i vedlegg III. Disse inkluderer:

  • Biometri — fjernidentifisering
  • Kritisk infrastruktur — vann, energi, transport
  • Utdanning — tilgang til og vurdering i utdanningsinstitusjoner
  • Sysselsetting — rekruttering, oppsigelse, oppgavefordeling
  • Tilgang til offentlige tjenester — trygdeytelser, kredittvurdering
  • Rettshåndhevelse — risikovurdering, bevisanalyse
  • Migrasjon og grensekontroll — asylbehandling, visumsøknader
  • Rettspleie og demokrati — rettssystemer

For norske kommuner er utdanning, sysselsetting og tilgang til offentlige tjenester de mest relevante kategoriene.

Unntaket i artikkel 6(3)

Ikke alle systemer i vedlegg III er automatisk høyrisiko. Artikkel 6(3) åpner for et unntak: et KI-system er ikke høyrisiko dersom det ikke utgjør en vesentlig risiko for helse, sikkerhet eller grunnleggende rettigheter.

Unntaket gjelder dersom systemet:

  • Utfører en snever prosedyreoppgave
  • Forbedrer resultatet av en tidligere fullført menneskelig aktivitet
  • Oppdager beslutningsmønstre uten å erstatte menneskelig vurdering
  • Utfører en forberedende oppgave til en vurdering som er relevant for vedlegg III

Men: Leverandøren må dokumentere denne vurderingen og varsle tilsynsmyndigheten. Unntaket kan ikke brukes for systemer som profilerer fysiske personer. For kommuner er dette et krevende unntak å benytte — det forutsetter grundig dokumentasjon.

Praktisk eksempel

En kommune bruker et KI-system til å prioritere søknader om kommunal bolig. Systemet vurderer søkernes behov og rangerer dem. Dette faller under vedlegg III, punkt 5 (tilgang til offentlige tjenester), og er dermed høyrisiko.

Kommunen må da sikre FRIA-vurdering, menneskelig tilsyn over beslutningene, logging og informasjon til søkerne om at KI er involvert.

Kilde: KI-forordningen (EU) 2024/1689; HK-dir Rapport nr. 04/2026.