KI-forordningen artikkel 99: Sanksjoner og bøter — tre nivåer av overtredelsesgebyr

Artikkel 99 i KI-forordningen fastsetter rammeverket for sanksjoner ved brudd på forordningen. Bestemmelsen definerer tre nivåer av bøter og kriteriene for hvordan bøtene skal utmåles. For norske kommuner og virksomheter som bruker KI er dette bestemmelsen som gir regelverket «tenner».

Hva sier artikkel 99?

Artikkel 99 pålegger EU-medlemsstatene (og EØS-statene, inkludert Norge) å fastsette regler for sanksjoner ved brudd. Forordningen definerer tre nivåer av maksimalbøter:

Nivå 1 — Forbudte KI-systemer: Opptil 35 millioner euro

Det strengeste nivået gjelder bruk av KI-systemer som er uttrykkelig forbudt i artikkel 5, for eksempel systemer som manipulerer menneskers atferd, utnytter sårbare grupper eller bruker biometrisk rangering.

Nivå 2 — Brudd på høyrisikokrav: Opptil 15 millioner euro

Gjelder virksomheter som bruker høyrisiko KI-systemer uten å oppfylle kravene til FRIA-vurdering, menneskelig tilsyn, logging, registrering eller informasjon til berørte.

Nivå 3 — Villedende informasjon: Opptil 7,5 millioner euro

Gjelder virksomheter som gir feilaktig, ufullstendig eller villedende informasjon til tilsynsmyndigheten (i Norge: Nkom).

Hvem avgjør bøtene?

Hver medlemsstat skal utpeke en tilsynsmyndighet som kan ilegge bøter. I Norge er Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) utpekt som koordinerende tilsynsmyndighet for KI-forordningen.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har foreslått at bøtebestemmelsene skal gjelde for offentlige virksomheter, inkludert kommuner.

Proporsjonalitetskriterier

Artikkel 99 krever at bøtene skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende. Ved utmåling skal tilsynsmyndigheten vurdere blant annet:

Alvorlighetsgraden av bruddet
Varigheten av overtredelsen
Om virksomheten har gjort frivillige tiltak for å rette opp
Graden av samarbeid med tilsynsmyndigheten
Tidligere overtredelser

For kommuner som aktivt jobber med etterlevelse — kartlegger KI-systemer, gjennomfører FRIA-vurderinger og dokumenterer prosessene — vil bøtene sannsynligvis bli vesentlig lavere enn maksimumsnivåene.

Vil du lese mer om bøter i norsk kontekst?

Vi har en egen, dybdeartikkel om KI-forordningen og bøter for norske kommuner. Der finner du konkrete beløp i norske kroner, informasjon om tvangsmulkt og omdømmekostnader.

Hva bør kommunen gjøre?

Start etterlevelsesarbeidet nå — aktiv dokumentasjon reduserer risikoen vesentlig
Kartlegg KI-systemer og vurder om noen er høyrisiko
Gjennomfør FRIA-vurderinger for høyrisikosystemer før fristen 2. august 2026
Samarbeid med Nkom ved eventuelt tilsyn — det vektlegges positivt

Kilde: KI-forordningen (EU) 2024/1689; HK-dir Rapport nr. 04/2026.